Takk for mild januar

Posted on Updated on

Jeg tror vi har en «annen hver dag» baby. På mandagen sov han i lengre perioder på dagen, så derfor tenkte jeg at en langtur kunne være helt greit i går. Derfor la jeg ut på tur til ekebergåsen. Og underveis dit hylgriner ungen. Jeg sjekker bleie, luft i magen og om smokk eller lillefinger fungerer. Ingenting virker. Vi går derfor litt videre, og etter litt gir det seg. Aner ikke hva som var galt. Så går vi videre, og ungen vil ikke sove. Han ligger lys våken i vogna og ser egentlig ikke så forøyd ut. Når vi har gått i en time eller så begynner han å gråte igjen. Jeg sjekker når han spiste sist, og det er bare litt over halvannen time siden. Han har begynt å spise med tre timers intervaller, så jeg hadde planlagt at det skulle gå helt fint på denne turen. Men. Nei.

Ungen begynner å vise tydelige tegn på at han er sulten (har sjekket ut Dunstan baby language og har fått bekreftet at mye vi tolker også er «riktig» etter det som påstås her). Jeg finner ut at jeg har stresset så mye i det vi skulle av gårde, oså jeg har glemt igjen kortmappa hjemme. Jeg har med andre ord ikke med noen penger, så å finne nærmeste cafe er nokså uaktuelt. Ikke det at det var noen i umiddelbar nærhet heller. Så da gikk jeg på jakt etter nærmeste benk. Og frem med matfatet.

Heldigvis hadde jeg kledd ungen greit, men siden han ligger i voksipose i baggen sin, så var det ikke så veldig vindtett. Da bruker man det man har, og tar av vindtrekket til baggen og pakker rundt ungen så godt man kan. Dersom jeg hadde visst at vi skulle stoppe for vår første utendørs-amming hadde jeg nok hatt med et ekstra pledd som jeg kunne tatt over både han og meg. Takk og pris for at det er en mild januar, men jeg hadde kledd meg for å gå tur, ikke for å amme. Så, note to self, ha med pledd på tur, for sikkerhetsskyld. Og ha på ammegenser!

Resten av turen gikk greit, og det ble til sammen 10km, som var målet. Men tror jeg ser ann regelmessigheten på spisinga en liten stund til før vi drar til steder hvor vi ikke har mulighet til å ta en ammepause innendørs.

Her er litt av hvordan turen utartet seg. Og, ja, jeg følte meg like sliten som jeg ser ut som på bildet, men om ikke annet så var iallefall utsikten der vi stoppet veldig fin 🙂

PS: det er visst mye enklere å skrive lengre innlegg når jeg skriver på maskin og ikke mobiltelefonen.IMG_0909

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s