Puh, for en dag…

Posted on Updated on

Huff, ser at gårsdagens oppdatering ble surrete… Det er veldig hyggelig å dra på besøk til besteforeldrene, og jeg syns egentlig det fortjener et hyggeligere innlegg enn det jeg skrev i går. Men, de vet også at vi kommer ofte på besøk. De er så klar over, og klar for det at mormoren faktisk har kjøpt en tripptrapp-stol til å ha der, sånn at Trym skal få sitte ved bordet, og ikke oppå bordet, slik som han gjorde på søndag (se gårsdagens bilde)

Vel, hele gårsdagen var et ork egentlig. Ungen var kjempemissfornøyd og jeg fant aldri helt ut hva det var. Om det var vondt i magen, overtrøtt, småsyk eller hva. Etter noe slitsom natt tenkte jeg  at vi skulle ha en innedag hvor vi bare skulle kose oss. Men med så mye grining, så ble det ikke mye kos, og heller ingen soving da jeg avsluttet gårsdagens innlegg. Selv om snøen lavet ned så jeg ikke noe annet alternativ enn å gå en tur. Vi gikk rundt østensjø-vannet. Heldigvis var det måkt på gangveien der, men merker det er mye tyngre å gå på snø enn på bar bakke. Siste bakken hjem (som jeg føler er veldig lang) var utrolig tung, for der var det ikke måkt på fortauet. Jeg var med andre ord nokså gåen i ryggen i etter turen, men ungen hadde sovet i nesten to timer og så ut til å ha det fint. Helt til jeg  og akuratt i det vi går inn døra begynner ungen å skrike – igjen!

Jeg følte vel at skrikeanfallene var ekstra ille siden jeg var sykt sliten og trøtt. 2.5timers intervaller på spisinga på natta (noe jeg tror kan skyldes magevondten). Jeg fikk hvilt en time mens mann og barn lagde middag, men i løpet av dagen hadde det vært såpass at jeg klagde min nød på nett (underskog) og det satte i gang en samtale om søvn. Mange anbefaler en bok «å sove uten grining», og sier at man må lære opp ungen til å sovne av seg selv igjen. I går virket den boka som et godt alternativ (man blir jo litt desperat når man er så sliten). Spesielt da mannen dro for å ta ukeshandlingen og var borte en times tid. Ungen var lagt, men i det faren gikk ut døra begynte han å grine. Og ville ikke sove. Ville bare bli bysset. En time med sånn og etterhvert så grein jeg med ungen. Han sovna heldigvis, like før mannen kom hjem. Og jeg tror jeg var litt av et syn med håret festa i desperat topp for å prøve å få det vekk fra ungens «klør», røde øyne og mascara nedover kinnene. Det ble til at jeg la meg like etter ungen sovna. Fikk en time på øyet før ungen skulle ha mat igjen.

I dag tidlig lå vi i senga ekstra lenge. Han og faren var våkne en stund, så etter mating så ble vi liggende og slumre.  Han sovna uten byssing eller vogging. Halvvåknea innimellom, (øya oppe, ser seg rundt, lukker dem), men sov videre. Så må jo bety at han kan å sovne uten byssing. Boka som jeg nevnte  fokuserer visst på hvordan å få ungen til å sovne av seg selv, så i dag har jeg kastet bort tanken om å kjøpe den.

Tenker det er greit å bare stole på meg selv og ikke lete etter «fastit-svar» hos «eksperter».

20140128-170844.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s