Måned: februar 2014

Sagene-tur

Posted on Updated on

Nå hadde jeg skrevet et innlegg på telefonen, og skulle redigere det på maskina, men så var det visst borte. Er litt vanskelig å finne tid til å skrive på dagtid for tiden, for her har ungen visst funnet ut at 20 minutters lurer er nok. Og da prioriterer jeg tiden til å rydde litt i heimen.

Nå ligger han i stolen her på kontoret og «snakker» til meg, eller til taket, eller babygymmen kanskje.

Det jeg skrev om var gårsdagens mamma-treff. Vi tok turen til Sagene denne gangen. Og det var trivelig som alltid. Fint å ha blitt kjent med en sånn gjeng med allrighte mammaer. Jeg var egentlig for trøtt til å skulle orke å komme meg avgårde noe sted, men etter jeg hadde kommet meg frem, så angret jeg overhode ikke på at jeg dro.

Trym viste for første gang litt interesse for de andre barna som var der. Selv om det var mer spennende med mammaene og leker. Nei, nå vil han ha oppmerksomhet, og når sjefen sier ifra, så kan man ikke gjøre noe annet enn å høre etter 🙂

Oppdaterer kanskje mer senere når mannen kommer hjem fra jobb

20140228-115230.jpg

Gråvær igjen…

Posted on Updated on

Nå merker jeg at det hadde vært fint med et par dager med blå himmel. Det er visst meldt gråvær i tre uker til, så må vist smøre meg med tålmodighet. Heldigvis så stopper ikke slikt vær oss fra å gå trilleturer. Trying to keep positive . Hadde jo vært verre hvis det var minus 15, eller tonnevis av nysnø.

Vi var på cafe i sentrum i går og Trym bekreftet at han har blitt for urolig til å ha med på cafe. Han var ikke fornøyd og det virket som om han helst ikke ville være der. Så det ble til at vi ikke var der så veldig lenge. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle legge opp resten av dagen og gikk litt på måfå inn mot sentrum. Mens jeg trilla så begynte det å pøsregne. Blæch. Men jeg så ned i vogna og Trym lå der, varm og tør, og sov. Så jeg fant ut at det var vel like så greit å gå hjem også.

Denne gangen gikk jeg opp Enebakk veien, og den er bratt. Den er iallefall tung på sykkel, og nokså tung med vogn også – spesielt siden de drev med veiarbeid der og det var «ulendt terreng». På en annen side, så var det egentlig litt godt å gå på litt og merke at jeg brukte kroppen litt.

Dessverre ble jeg nokså sliten i ryggen av det, og var ganske kjørt da kvelden kom. Jeg hadde håpet at siden vi hadde en tung natt natten før, så ville denne bli bedre. Men nei. Snarere tvert imot. Ungen våkna opp i mot hver time, og tja – sikkert oftere enn det. Jeg var helt ødelagt da klokka nærma seg fire og jeg hadde fått kun noen få timer med søvn. Mannen tok ungen. Og igjen – gud bedre så glad jeg er for at han er så bra som han er. Jeg vil jo helst at han skal få sove mest mulig på natten, siden han jo skal på jobb. Men av og til så er det virkelig bra at han er så snill og hjelper til, også midt på natten selv om han skal jobbe dagen etterpå. Kunne sikkert ha slengt på masse hjerter her, men tror jeg begrenser meg til et fornøyd sukk – han er så fin! Og nå skal jeg gå og gi han en stor klem 🙂

20140227-164522.jpg

Alhambra

Posted on

Etter en rolig dag kom en rolig kveld. Ungen sovna på null komma nix klokka 19 i går kveld. Og vi har i lengre tid snakket om å kanskje få spilt litt brettspill igjen. Så i går tok vi en liten pause fra True Detective (serien vi ser nå som vi et ferdig med house of Cards) og tok frem Alhambra.

Siden vi har spisebordet like ved døren inn til soverommet og vi trengte lys så lukket vi døren helt igjen. Vanligvis demper vi det lyset slik at det er mørkt på soverommet selv om døra står på gløtt. Det var ikke noe problem i går – vi kunne lukke døra uten å bekymring, fordi mannen hadde kjøpt en babycall til oss. Det er forsåvidt lytt nok til at vi hører han selv med døra igjen, men greit å få testet ut at den fungerer flott her hjemme før vi bruker den stedet hvor vi er lengre fra det ungen sover.

Gårsdagen fortalte jeg vel egentlig om, og i dag har jeg gått til og fra sentrum (tilsammen 15km), og ungen våknet annenhver time i natt, så jeg er litt sliten og trøtt, så tror det blir med det i dag. Spillkveld var kjempekos og det motiverte til å gjøre mer av det og ikke kun se tv-serier på kvelden:)

20140226-175722.jpg

Dagsoving

Posted on Updated on

Oh no, ikke enda ett innlegg om søvn? Jo, det blir det, for her har det skjedd ting som fortjener et eget innlegg kun om dagsoving.

Jeg har jo skrivi om hvordan ungen har hylgrini i 15 minutter før han har funnet roen, og hvordan jeg har prøvd babyhengekøye for å få han til å sovne når han er tydelig trøtt på dagen. Nå tror jeg kanskje vi er et stooort steg nærmere en løsning.

Før Trym ble født fikk han en kosekanin til gave, den og en bamse han fikk til fødselen har vært i senga hans siden fødselen. Jeg tenkte å se om koseklutkaninen kunne fungere som «sovetid-tegn», så jeg har hatt den med når han har sovet i det siste. Og på stua har jeg lagd et lite kosehjørne til han. Ett «pusepledd» i hjørnet hvor han har sofaen og ammeputen som vegger rundt han. De siste dagene har jeg lest litt for han mens han har liggi der og kost med kaninen sin, hatt smokk, og roet seg ned i det vi har nærmet oss sovetid. Det har fungert kjempebra, for han har sovnet med ett lite knirk i bæreselen, og kun det ene lille knirket.

Ungen har ikke vist noe interesse for smokk tidligere, men det er tydeligvis ikke så dumt alikevel. I går la jeg han i kroken hans, og han sovnet av seg selv! Uten byssing eller bæring eller hyling! Jeg tenkte kanskje det var et engangstilfelle, men i dag tidlig etter han hadde vært våken i et par timer, ga jeg han smokken og kosekaninen og la han ned i senga sammen med meg. Han roet seg veldig. Han sovnet faktisk, våknet en del ganger, så seg rundt, men sov videre. Han sov ikke lenge av gangen, men i alt ble det nesten tre kvarter søvn.

I dag, etter vi hadde lekt litt på leketeppet, så har jeg surra rundt på kjøkkenet mens Trym har sett på. Da han ble lei av å sitte i tripptrapp-stolen og se på meg, så tok jeg han i bæreselen, med kaninen og smokken, og fortsatte med ryddingen. Han hadde vært våken i over to timer og var tydeligvis nokså trøtt. For etter en 15 minutters tid så hadde han sovna. Med kun et lite knirk. Han sov kum 20 minutter, og sparket og ville tydeligvis ut av bæreselen. Da la jeg han ned i kosekroken hans, da slutta han å protestere og nå sover han der!

Han er 12 uker i dag, og jeg håper virkelig dette varer! Merker jeg er litt stressa nå som han ligger på stua alene og jeg sitter på kontoret, men døra er åpen, og det er ikke mange meterne bort dit. Han sier jo tross alt ifra om han vil ha noe, men igjen – førstegangsforelder-stress, som sikkert ikke er noe poeng. Må gå og sjekke!

Ah, han ligger helt i ro og sover søtt! Hurra! Da skal jeg fortsette med litt husarbeid 🙂

20140225-131657.jpg

Rolig søndag

Posted on Updated on

Dagen i går ble veldig lang. Kanskje ikke så rart når man er klar for trilletur klokka 10, og allerede da føler at man har vært våkne veldig lenge.

Det var stille og rolig i gatene, i motsetting til forrige helg hvor vi var ute og gikk i to tiden. Da var det masse flere folk ute og gikk. Flesteparten var småbarnsforeldre. Merkelig det der :p

Blir mye gåing og turer og jeg logger det fremdeles med runkeeper. Denne uken nådde jeg 58km, som er nokså greit, men jeg tror alikevel ikke jeg kommer til å klare det litt «hårete» målet mitt (heter det det?) å komme opp i 2000 km frem til mai. Prøver å finne ut hvor langt jeg har kommet nå, men runkeeper har oppdatert appen sin, og da står det ikke i den lengre. Og når jeg prøver å logge meg inn på web-siden, så får jeg bare feilmeldinger. Der! Kom inn. Jeg er nå på 1578 km, og har med andre ord en del igjen. Har logget både sykling og gå-turer, men fremover blir det jo bare gåturer så det tar jo litt tid. Men, når våren kommer, så kan vi gå lange turer i marka, og bare stoppe opp hvorsomhelst for mating av ungen. Ser frem til det 🙂

Resten av gårsdagen var rolig, med leking og tja, ingen store hendelser egentlig. Bare koselig familietid. (Selvfølgelig med de vante gråtetoktene før soving, det er jo ikke bare rosenrødt å ha en liten baby, men gud bedre hvor fort man glemmer det negative)

Nå driver mann og barn og lager middag på kjøkkenet, og ungen trenger litt hjelp til å sove en liten lur, så det blir en kort oppdatering i dag også.

20140224-163851.jpg

Æææ, leker med lyd

Posted on Updated on

Mens jeg skriver dette ligger mannen og ungen på leketeppet på stua, og mannen trykker på knapper på leker som lager lyd. Masse lyd. Pling-pling-drrr-brrr. Jeg merker jeg er litt glad for at det er en stund til ungen syns sånne leker er spennende.

Lekene har vi fått av en kompis av mannen som har to unger som har blitt for gamle for lekene. Jeg er kanskje litt negativ til leker som ser «plastic-fantastic» ut og lager pling-pling, tut-tut og andre nokså gjennomtrengende lyder.  Allikevel må jeg innrømme at jeg også måtte trykke på alle knappene jeg kunne, bare for å sjekke ut hva slags lyder som ble laget. Så da tror jeg nok at Trym også kan syns at de er morsomme etterhvert. Jeg syns er kjempefint å kunne arve leker slik at de ikke går i søppla.

Så, ja, det var gårsdagens utflukt. Gå tur til denne kompisen og få kaffe og lekene der. Mens vi gikk og pratet kom vi frem til at vi  egentlig er nokså enige om at vi er glad for at vi ikke har bil. Dersom vi hadde hatt bil hadde kanskje mannen dratt bortom en kjapp tur og så tilbake. Men isteden for å stresse, så gjorde vi det til en tur og tok livet veldig med ro.

Men, det er søndag, det er helg, nå har mannen (heldigvis:p) lagt vekk lyd-lekene og jeg hører pluddringen fra stua. Selv om det blir veldig mye baby-tid i løpet av en uke, merker jeg har lyst til å være der med den lille familien min enn foran skjermen 🙂

20140223-132848.jpg

Bryllupsinvitasjoner

Posted on Updated on

Etter jeg hadde tabba meg ut og bestilt bryllupsinvitasjoner med feil dato og feil tekstur, så bestilte vi opp nye for et par dager siden. Vi har bestilt fra Japan foto, og jeg er mektig imponert over hurtigheten for trykken. Det sto på nettsiden deres at det ville ta 6-10 virkedager, men det tok bare to dager fra vi bestilte til vi kunne hente invitasjonene i butikken.

Jeg hadde selvfølgelig klart å gjøre en feil denne gangen også, jeg bestilte en pakke for mye. Skal visst ikke være lett… Men uansett, forrige kvelden satt vi og skrev adresser og i går sendte jeg dem avgårde. Plutselig er det helt reelt, vi skal gifte oss!

Litt rart at samme dag invitasjonene ble sendt, så ringte de fra Human-etiske forbund og hadde noe spørsmål angående stedet vi skal ha bryllupet. Det er ikke lov å kjøre bil inne i marka, og det i overkant av 5km å gå, noe som jo er litt dumt for en som kun skal inn for vielsen og ut igjen. Mannen tok kontakt med Løvenskiold, og de er visst veldig strenge på det med bilkjøring. Vi måtte sende en søknad, og det er ikke sikkert at den blir godtatt. Vi har også sendt en mail til de som driver stedet og hørt med dem hvordan vi skal løse det. De har hatt bryllup der to ganger før, så det har jo løst seg på et vis tidligere.

Når snøen har gått og det blir litt varmere i været skal vi ta en tur inn til hytta og snakke med de som driver stedet for å planlegge litt mer. Jeg vet ikke helt hva som skal til av planlegging egentlig. Vi har funnet sted, sendt invitasjoner og lagd en hjemmeside med informasjon. Det jeg vet jeg skal gjøre er å lage bordkort. Noe jeg gleder meg til, da jeg har funnet ut hvordan jeg vil ha dem, selv om det jo forsåvidt er ikke noe poeng å lage dem ferdig før vi vet hvem som kommer. Men, greit å ha småprosjekter gående uansett, så til uka blir det tur til panduro for å kjøpe inn materiale 🙂

20140222-112119.jpg