Anderledes på jobb

Posted on

I går var jeg innom jobb igjen. Det er ikke lenge siden jeg var der forrige gang, men jeg fikk en melding tidligere i uka om at på fredag skulle alle kollegaene møtes til refleksjon (det faste fredagsmøtet heter det) for å si hade til teamlederen min. Det var  hennes siste dag i dag før hun begynner i ny jobb.

Det blir utrolig rart å skulle begynne på jobb igjen etter permisjonstiden uten at hun er der. Det er liksom den dama som «gjør» MK. Hun har en mentalitet og innstilling til elevene, og til mennesker generelt, som er så bra. Det er virkelig ei som har lært meg å _se_ alle elevene, og ikke bare det, men se etter det beste i alle elevene og jobbe for å få det frem. Og ikke minst, å se etter alle muligheter for å gjøre det beste for elevene, og også se ting fra deres synspunkt. En av de mange kloke tingene hun har sagt, som jeg syns er viktig å tenke på som lærer er at vi lærere ofte kan si «det har vi jo lært elevene, vi gikk igjennom dette da og da…» mens hennes respons er da «ja vi har fortalt det, men har de _lært_ det?»

Da jeg fikk jobben var jeg innom en dag før jeg begynte for å hilse på, og denne dama møtte meg med en stor klem. Hun var veilederen min da jeg tok PPU og har vært mentoren min og virkelig en viktig støttespiller for meg som ny og usikker lærer i en hektisk hverdag. Det er ei dame som jeg har kunne komme til med alle mulige tanker, ideer og kunne ha kastet ball med, og ei som har støttet og hjulpet med problemer som har oppstått i løpet av de tre årene jeg har jobbet der. Føler nesten at jeg har mistet «krykken» min, eller bautaen jeg kunne gå til, og nå må jeg stå på egne ben. Vel, det blir rart og veldig anderledes å komme tilbake til jobb uten den samme teamledern, men når hverdagen setter i gang så tror jeg det går seg til veldig raskt. Er jo en hel haug med andre gode kollegaer som jobber der. 

De andre kollegaene hadde gjort det som vi pleier å gjøre for elevene til jul og til sommer; lagd en film. En søt, rørende og morsom film som takket for alt og ønsket teamlederen min lykke til i ny jobb. I tillegg hadde de samlet inn et «survival kit» med en liten morsomhet eller gave fra hver som kunne være nyttig i ny jobb. I retur hadde kollegaen min kjøpt en morsomhet/gave til hver og en av lærerne som reflekterte noe ved dem. Hun hadde ikke forventet at jeg skulle komme, men hun fortalte at til meg hadde hun en blokk som var formet som et «clapper» (film). Morsomt.

Så ja, blir spennende å begynne igjen, men det er heldigvis mange månedene til enda. Nå skal dagene nytes med den fantastiske baby-blidfjes 🙂

 

20140131-205005.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s