Hyl og skrik… Og smil da

Posted on Updated on

For en merkelig baby vi har. I går kveld var leggingen en drøm, som vanlig. Ungen var lys våken da jeg gikk ut av rommet, men sovna etter litt smatting på hånda si, og sov da klokka var kvart på åtte. Han våkna litt oftere for nattmatt, men jeg tenkte ikke særlig over det ved første oppvåkning. Da han våkna igjen klokka 3, bare litt over en time etterpå tenkte jeg at det sikkert var en produksjon på gang og mageproblemer som plaga ham. Men det virka ikke sånn. Han fikk mer mat, men ville ikke «slippe puppen». Vi la han i senga igjen, og det som roa han ned var en lillefinger i munnen. Ikke sin egen, men en av våre. Mannen prøvde å ta ungen over i vår seng etter nesten en time med forsøksvis mating, byssing og til slutt lillefinger-ing, slik at vi kanskje kunne få sove litt selv om han sutta på fingeren vår. Det ville han ikke ha noe av. Han vil ligge i sin egen seng, men vil helst at hånda til en av oss også er der. Og smokk? Nei, det er fremdeles uaktuelt. Han sovna til slutt. Og selv om det var frustrerende i det det sto på, så sa mannen det så fint; snart ligger vi våken på nettene fordi vi er bekymra for at han er ute og fester. Greit med litt perspektiv. This too shall pass!

En annen ting som forhåpentligvis også snart vil gå over er den intense hylingen før han skal sove på dagtid. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med det. Så nå er bæreselen aktivt i bruk igjen. Men jeg prøver nå å ha kosekluten hans sammen med han i bæreselen og bysser minimalt. Selv om knebøy er bra for min del (alltids bra å trene), så tror jeg at i lengden så har han godt av å læres til å ikke bli bysset for mye hver gang han sover. Kanskje det er første steg mot enklere dag-innsovning.

I går var vi på tur med to fra barselgruppen. Vi tusla rundt blant husene på nordstrand, hvor det var så få biler at det gikk greit å gå tre i bredden, (Det er ikke like lett over alt), og endte opp på cafe på Sæter. Vi parkerte vognene utenfor og tenkte å la ungene sove der mens vi gikk inn, men Trym var lys våken i det vogna stoppa. Han ble med inn og var i godt humør en liten stund.

Jeg måtte gå en kjapp tur på do, og overlot ungen til de andre, men det var visst ikke noe populært. Han hadde begynt å hylgrine i det jeg gikk. Så det var bare å hive på oss klærne og få han ned i vogna igjen. Etter et siste lite skrik, så sovna han igjen. Han var nok ikke så redd fordi jeg gikk, men heller overtrøtt. Er gjerne da han hyler som sterkest. Og siden han sover i korte økter, så blir det gjerne en del økter i løpet av dagen (fem i går, mot normalt fire). Gjør vondt å høre han hyle sånn og se hvor sint, oppkava og varm han blir.

I dag tidlig sov han på fanget mitt en times tid, og etter det våkna han opp med det største smilet – og vips, så er veldig mye av hylingen glemt 🙂 20140220-100930.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s