Gråvær igjen…

Nå merker jeg at det hadde vært fint med et par dager med blå himmel. Det er visst meldt gråvær i tre uker til, så må vist smøre meg med tålmodighet. Heldigvis så stopper ikke slikt vær oss fra å gå trilleturer. Trying to keep positive . Hadde jo vært verre hvis det var minus 15, eller tonnevis av nysnø.

Vi var på cafe i sentrum i går og Trym bekreftet at han har blitt for urolig til å ha med på cafe. Han var ikke fornøyd og det virket som om han helst ikke ville være der. Så det ble til at vi ikke var der så veldig lenge. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle legge opp resten av dagen og gikk litt på måfå inn mot sentrum. Mens jeg trilla så begynte det å pøsregne. Blæch. Men jeg så ned i vogna og Trym lå der, varm og tør, og sov. Så jeg fant ut at det var vel like så greit å gå hjem også.

Denne gangen gikk jeg opp Enebakk veien, og den er bratt. Den er iallefall tung på sykkel, og nokså tung med vogn også – spesielt siden de drev med veiarbeid der og det var «ulendt terreng». På en annen side, så var det egentlig litt godt å gå på litt og merke at jeg brukte kroppen litt.

Dessverre ble jeg nokså sliten i ryggen av det, og var ganske kjørt da kvelden kom. Jeg hadde håpet at siden vi hadde en tung natt natten før, så ville denne bli bedre. Men nei. Snarere tvert imot. Ungen våkna opp i mot hver time, og tja – sikkert oftere enn det. Jeg var helt ødelagt da klokka nærma seg fire og jeg hadde fått kun noen få timer med søvn. Mannen tok ungen. Og igjen – gud bedre så glad jeg er for at han er så bra som han er. Jeg vil jo helst at han skal få sove mest mulig på natten, siden han jo skal på jobb. Men av og til så er det virkelig bra at han er så snill og hjelper til, også midt på natten selv om han skal jobbe dagen etterpå. Kunne sikkert ha slengt på masse hjerter her, men tror jeg begrenser meg til et fornøyd sukk – han er så fin! Og nå skal jeg gå og gi han en stor klem 🙂