Første flytur

Posted on Updated on

Da sitter vi på flyet fra Bergen til Oslo. Vindusplass, ingen i setet ved siden av oss, en hyggelig dame bortenfor der igjen, og Trym sover på fanget mitt.
Må innrømme jeg var nokså nervøs før vi dro i dag. Men so far so good
Broren min foreslo å gå en tur før vi skulle ta flybussen, så vi gikk fjellvegen. Da vi nærmet oss busstasjonen spurte han om vi skulle gå langs veien eller vannet. Jeg syns vannet hørtes hyggeligere ut, og han sa vi hadde god tid til det. Da vi kom til busstasjonen prøvde jeg å gi ungen litt mat, men han var for opptatt av en produksjon, samt å se rundt seg, så det ble lite spising. Jeg rakk å skifte på han og broren min pakka alt utenom stellebaggen i pram packen. Jeg var kanskje litt nervøs for tiden for jeg merket på bussen at vi gjerne kunne tatt bussen før.

Men vi rakk det fint. På bussen var det barnesete og jeg er glad Trym er så flink til å sitte som han er, for det var nok ment for litt større barn.
Det var litt knirking på bussen og noe hyl, men jeg prøvde å underholde så godt som mulig, så vi avverget masse grining.

Da bussen stoppet var det på med angelpacken og bort til innsjekking. Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre med spesialbaggasje, siden jeg aldri har sendt det før, så jeg spurte ei i SAS info-skranken. Hun sa «du kan bare sjekke inn som vanlig, nei, jeg kan hjelpe deg jeg.»

Og det var det jeg fikk tid til å skrive før poden våknet.

Kort oppsummert fra turen: Fikk god hjelp på Flesland og innsjekk gikk kjemperaskt (heldigvis, siden vi kom til flyplassen kun 30min før avgang). Jeg kom i snakk med hun ved siden av meg og hun kunne fortelle meg at unger som er så små (4måneder) ikke reagerer på lufttrykk-det hadde flyverfamilien hennes fortalt. Jeg ammer uansett ved take off, ungen sov i 15min. Han våknet og var relativt fornøyd. Begynte å hvine (første steg før grining) i det vi nærmet oss Gardermoen og høylytt grining i det vi kom av flyet, men tror det kun var pga magevondt (tror han reagerte på mango eller melon som han hadde fått tidligere på dagen).

Vi ventet på Gardermoen til mannen landet fra Belgia. Ungen var knirkete og så ut til å sovne, men sovnet ikke. Han var våken fire timer før han sovnet til vanlig legging. Men han virket, som meg, fornøyd med å komme hjem og med å se pappaen sin igjen.

Alt i alt var det veldig greit å reise med en liten unge, selv om vi reiste alene. Bare man holder roen selv, så tror jeg man er langt på vei. Vi skal helt klart på tur igjen, selv om jeg må innrømme at jeg er nokså sliten nå, og det er godt å være hjemme igjen

20140407-201230.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s