Måned: mai 2014

Nattavvending del 2

Posted on

Gjett hvem som sov fra 18.30 til 03.30 i natt!!

Poden knirket litt 03.30, mannen snudde han litt, fordi han lå litt skeivt i senga (og den er smalere enn senga hans hjemme). Han sov videre til 04.30, fikk kaninen. Sov videre til 05.30 og da var han ganske fornøyd å klar til å starte dagen. Så da kom mannen og ungen ruslende bort til der jeg sov.

Ja, det stemmer! Jeg fikk sove fra ca 23 til 05.30! Hurra!

Poden fikk litt mat og vi lekte litt, men etter en time var han trøtt igjen, så vi la oss sammen med mannen og sov nesten to timer til.

Derfor hadde vi masse energi i dag, men nå sover poden, og vi voksne er nokså tomme begge to. Det er fordi mannen har huggd ved og jeg har beisa verandaen.

Dagen har vært topp (og det er synd vi må ned til byen i morgen)

20140531-204737.jpg

Advertisements

Nattavvending del 1

Posted on Updated on

Da var vi på hytta for å prøve å nattavvende ungen. Han får to grøtmåltid og litt frukt på dagen og spiser mer på natta en på morningen, så vi tenkte det var på tide. Dessuten hadde det vært digg om jeg fikk sove litt lengre perioder på natta.

Jeg var litt redd for hvordan det skulle gå, men ble veldig glad da mannen sa at jeg burde sove i et annet rom enn dem. (På andre siden av hytta) For uansett hva betydde det en natt med uavbrutt søvn for meg.

Jeg la meg litt over 22 og sovnet fort. Klokka 04.30 våknet jeg og var lys våken. Jeg sto opp og det var stille i hytta. Så da lagde jeg meg kaffe og fikk blogget litt før jeg hørte et skrik fra det andre soverommet. Jeg tenkte jeg skulle avlaste mannen så jeg tok Trym og ga han mat. I det jeg tok han spurte jeg mannen hvordan det hadde gått og han var overraskende positiv.

Ungen hadde våknet kl 22.30, 24, 01.30, 03.30 og 04.30, men hadde sovnet fort hver gang om han fikk vann eller kaninen sin. Hjemme har vi naboer tett inntil, så vi har stortsett gitt mat med en gang han har begynt å knirke, så det var fint å høre at han faktisk ikke gråt så lenge av gangen.

Så status: mye oppvåkning, men ikke så ille som fryktet. Godt måltid kl 05, en time våken, så sov vi videre sammen alle tre, stor porsjon grøt kl 08 og 6 timer sammenhengende søvn på meg:)

20140530-114243.jpg

Lillomarka

Posted on Updated on

Jeg ligger visst litt etter i forhold til dagene her, men på onsdag var det tid for DNT-tur igjen.

Morningen ble litt stress, for Trym begynner å være litt lengre våken på morningen, og vi måtte komme oss ut av døra en god stund før når han vanligvis får grøt. Jeg prøvde å gi han litt grøt før vi dro, men det ble bare hyling. Så da ble det grøt på squooshi-pose og mat på banen isteden. Noe som forøvrig fungerte helt greit.

Da vi gikk fra banen til parkeringen sov Trym i kun 20min før han våkna, noe som egentlig er for lite. Det merket jeg på humøret hans, for han var grinete på en del av turen opp. Dette til tross for at jeg la han ned og satte han opp etter som han ga beskjed om at det ene eller andre var feil.

På veien opp kom jeg i snakk med en pappa med en datter på 11mndt. Da han først hilste på Trym trodde han at ungene var ca like gamle, så igjen har jeg fått høre at han ser eldre ut, han er iallefall ingen bitte liten baby.

På lillomarksetra stoppet vi for lunch, (og det var greit at det ikke var så langt dit, for det var mye oppover og jeg merka det litt på beina fra dagen før.) Det var supert vær og kjempehyggelig å sitte ute og skravle med andre foreldre.

På veien tilbake skravlet jeg med noen andre og fra parkeringsplassen vi møttes tok jeg følge med en annen til Grorud for å ta buss hjemover.

Trym syns bussturen var spennende, men litt lang, så vi gikk av litt tidlig og gikk de siste fem km hjem.

Det ble en relativt lang dag, men er fornøyd med å ha fått med meg lillomarka også. Neste uke blir det tur i Nordmarka (hvis jeg husker riktig)

20140530-052045.jpg

Barnehage og joggetur

Posted on

I forrige uke sa jeg ifra til barselgruppa at jeg skulle på åpen barnehage på tirsdagen, og det var flere av dem som sa de gjerne ville være med. Jeg informerte om når vi pleide å være der, og hvor lenge det var åpent og hvor det lå. Jeg regnet med at det var nok info, så jeg avtalte ikke noe mer utover det. Men – surprise – surprise. Ingen av de andre kom. Det gjorde forsåvidt ikke oss noenting, for jeg syns åpen barnehage er superhyggelig.

Denne gangen så jeg igjen noen jeg hadde møtt tidligere, og det virket som om et par av barna kjente meg igjen. (Kanskje bare innbilning?) Uansett, så var det stor stas for både meg og unge, når en mor spurte om jeg kunne følge med på sønnen hennes litt, da hun skulle på toalettet en tur. Da hun kom tilbake hadde sønnen latterkrampe fordi jeg klovna meg til. Morsomt:)

Den ene damen som jobber der (pedagogisk ettellerannet) spurte om jeg jobbet med barn, for hun hadde sett at jeg virket flink med barn. Det gjør jeg jo ikke, men det er absolutt ikke uaktuelt for min del å jobbe i småbarnehage dersom vi må flytte en gang og jeg ikke finner meg en passende jobb. Babyer er gøy! Etter vi hadde vært på barnehagen en stund, så måtte Trym ta en liten lur, så vi tusla ut i det fine været, jeg fikk spist lunch, og så dro vi like så godt tilbake en liten halvtime til.

På kvelden hadde mannen fått et gavekort som skulle leveres til onkelen hans som bor på nordstrand og han sa han skulle sykle bort med det. Jeg spurte om ikke jeg kunne ta det med på en løpetur isteden. Og det gjorde jeg! Skriver utropstegn der, for løping – okey da, la oss kalle en spade for en spade – jogging er jo egentlig ikke noe jeg «driver med». Men det gikk forbausende greit. Ikke så fort kanskje, men jeg jogget hele veien til. Det jeg dog ikke hadde tenkt på før jeg satte i gang var at onkelen til mannen bor nedover mot mosseveien, og det betyr at jeg måtte oppover hjem igjen… Det gikk ikke like lett. Men, det ble 6km jogging, så jeg skal si meg fornøyd med det. Blir nok ikke siste turen, men neste gang tror jeg jeg vil satse på å løpe et litt mer variert, eller flatere terreng. 20140528-192541.jpg

Neil Gaiman på Rockefeller

Posted on

Etter oppfordring la jeg ut gårsdagens innlegg på facebookgruppen «arbeidstidsforhandlingene» og fra i går kveld til i dag har det kommet over 200 likes, selv om innlegget drukner i andre innlegg. Jeg merker at den saken provoserer meg, kanskje spesielt nå som jeg står utenfor jobben og ser på det på litt avstand. Da jeg var på FN-rollespillet (som jeg har skrevet om før) så fikk jeg en vond følelse, jeg ville ikke fortsette å jobbe som lærer. Eller kanskje, men kanskje ikke. Denne følelsen var fremprovosert av at noen av kollegaene mine ikke engang hadde tid til å hilse på i lunchen, for de gjorde selvfølgelig jobben sin; var der 100% for elevene. Jeg så fra utsiden hvor sinnsykt krevende det er i perioder, selv om det er utrolig givende, så tror jeg en 8-4 jobb passer bedre inn med småbarnslivet etter denne arbeidstidsavtalen.

Oh well, skal ikke dvele mer ved det nå. Nå skal jeg tilbake til min vanlige daglige oppdattering som småbarnsmor. Jeg hadde avtalt å møte ei venninne på mandag og mannen skulle legge ungen. Så på søndag sendte hun en melding hvor hun spurte om jeg ville være med på intervju med Neil Gaiman
på Rockefeller. Og det ville jeg jo selvfølgelig!  Dørene åpnet 18, så vi spiste på peoples først, og så gikk vi mot rockefeller et par minutter over 18. Da vi kom rundt hjørnet til inngangen fikk vi oss litt av en overraskelse. Det var laaaang kø. Køen gikk rundt kvartalet, og enda litt til. (En forbipasserende spurte hvem det var som spilte) Heldigvis gikk det relativt fort, (for jeg liker ikke å stå i kø)

Intervjuet ble ledet av en fyr fra dagbladet eller noe som overhode ikke kunne engelsk, og som egentlig ikke virket interessert i Neil Gaiman sine bøker. Fatter ikke hvorfor de valgte å la han «lede» samtalen. Jeg skriver lede i gåsetegn, for det var heldigvis Neil Gaiman som ledet samtalen selv. Han er vel såpass dreven at han vet hva han vil si og når han kan si det. Det var underholdende og interessant å høre på, og det var digg å ha en virkelig «koble av» kveld.

20140528-192523.jpg

 

Arbeidstidsforhandlingene

Posted on Updated on

Nå skulle jeg ha skrevet om gårsdagen, men det blir et litt annet innlegg i dag. Jeg jobber i Oslo-skolen, så arbeidatidaforhandlingene berører ikke meg (denne gangen), men må bare få uttrykt min umiddelbare reaksjon på forhandlingsresultatene:

Jeg merker jeg får mer lyst til å se meg om etter et nytt yrke. Den manglende tilliten til lærernes bruk av arbeidstiden er en fornærmelse for lærere og underbygger den negative omtalen lærerne allerede får.

Jeg valgte læreryrket ikke bare på grunn av det faglige, men også mye pga fleksibiliteten. Jeg jobber gjerne kvelder etter at sønnen har lagt seg. Jeg kan godt jobbe søndager og i ferier (som man jo gjør). Jeg jobber gjerne lange dager i perioder (som blant annet ved innskolinga og ved oppstart av nye prosjekt og ved avsluttelser av oppgaver, og ved semesterslutt). Men da vil jeg ha mulighet til å gjøre deler av jobben der og når jeg presterer best.

Fleksibiliteten i læreryrket har gitt meg mulighet til å ha energi til å være engasjert og tilstede i timene og når jeg snakker med elever. Og den har gitt meg mulighet til å være en kreativ lærer og lage gode opplegg til elevene mine, for eksempel ved å kunne tenke på et opplegg hele helga eller ved å få aktuell og relevant input fra andre steder enn på skolen/på lærerværelse. Den har gitt meg mulighet til å ta fatt på rettting og iup og andre arbeidsoppgaver et sted hvor jeg har konsentrert meg best; på kontoret hjemme.

Når jeg er ferdig med undervisningen, eller mellom undervisningsøkter hvor man er “på scenen” i 90 minutter, så orker jeg rett og slett ikke alltid å sette meg ned med rettebunken eller forberedelser til nye timer. Men etter å ha syklet hjem, fått elevene litt på avstand, da kan jeg gjerne sette i gang.
Vi har læreværelser med glassvegg ut til elevene, hvor det foregår elevsamtaler og lærere planlegger sammen, med andre ord ikke særlig lett å konsentrere seg om individuelt arbeid (forberedelser, etterarbeid og faglig input).

Arg, jeg kunne ha nevnt utrolig mange elevsamtaler og hendelser i dette yrket som har gjort at jeg har måttet gå meg en tur, dratt hjem og bare få tømt hodet før jeg har klart å fortsette å jobbe, men skal ikke ta de her. Jeg er bare opprørt, forbausa og sinna over manglende forståelse for hva det vil si å jobbe med barn og unge

Utviklingssprang?

Posted on

Jeg har kommet frem til at jeg tror gårsdagens grinete unge var på grunn av et utviklingssprang. Har lest litt om det nå, og i disse dager lærer Trym å forstå avstander og innser at verden kan være stor.

Grunnen til at jeg tror det er det han går igjennom er fordi han var mye mer klengete enn vanlig. Da vi gikk tur ville han ikke sitte i vogna den siste halvtimen, men heller være nær oss og sitte på armen vår. Og flere ganger da jeg gikk bort fra det han lå, så begynte han å grine.

Er litt lettere å ha tålmodighet og forståelse for griningen når vi vet at det ikke er noe vi gjør feil. Og lettere å gi støtte, nærhet og trøst når jeg tenker på alt han begynner å lære seg. Verden er jo trossalt et nokså stort, og til tider, skremmende sted.

Apropos stor, så har vi nå måttet legge alle bodyer i strl 62 på loftet. Er veldig glad for at vi har fått så masse klær, for vi har fremdeles en del i riktig størrelser og i dette været så kan vi tilogmed ta frem de kortermede bodyene.

Poden sover, men våkner nok snart, så vi skal ut og nyte sommeren i dag:)

20140526-101532.jpg