Bryllupshelga

Posted on Updated on

Jeg har vært litt sløv i det siste og posta ganske lite, så nå er det vel på tide med en ordentlig oppdatering?

Det har ikke blitt så mye bildetaking i helga, for jeg var vel litt opptatt av andre ting – som å gifte meg 🙂

Vi, mannen, Trym og morfaren hans, dro oppover til Kobberhaugen på fredagen, og hadde noen timer der før de første gjestene kom. Den tiden ble brukt til å teste ut «innmarsen» under sermonien med faren min. Det var de nærmeste i familien (søsken og foreldre) samt forlovere som kom på fredagen, og da de begynte å komme satt jeg og matet Trym, sammen med morfaren. Det ble nok litt mye for Trym da en og en kom inn for å hilse på han, fordi han ble tydelig satt ut av all oppmerksomheten. Men det gikk heldigvis fort over. Etter at Trym var lagt spiste vi middag og skravla. Trym hadde litt problemer med å sovne pga magen og kanskje siden det var så mye nytt rett før han skulle legge seg, men han sovna etter noen runder opp til han og sov greit i løpet av natten

Vel, natten er kanskje å ta i? For han bestemte seg for at det passet seg å starte dagen litt over 04 på lørdagen. Dagen for bryllupet. Passet ikke mine planer helt, men etter et par timer sovnet han igjen og sov halvannen time eller så til, så det gikk på et vis. Lørdagen var egentlig så bra som vi kunne ha håpet på, og faktisk enda bedre.

Vi hadde felles frokost, og vi fikk hjelp til de siste tingene, som å bygge kransekaken som vi hadde fått, og å lage ferdig bordkortene (som jeg jo har nevnt på bloggen tidligere). Ellers så var det noen som badet, noen som rodde litt, og alt i alt relativt rolig stemning. Jeg tok med meg forloveren min inn i skogen, og bort til båten som vi skulle bruke til «innmarsen» under seremonien. Den hadde vi begynt å pynte kvelden før, men ble ikke helt ferdig.

Da klokken nærmet seg 12 ble jeg «sendt» i dusjen og måtte begynne å gjøre meg klar. De andre gjestene som kom på lørdagen kom til parkeringsplassen der bagasjen ble transportert opp circa samme tid. Jeg trodde at jeg hadde god tid fra kl 12 til 15, så jeg tenkte at siden kvelden før, og litt av formiddagen gikk bort til pyntingen av båten, så kunne jeg i det minste få en liten time for å gjøre klar talen til mannen før seremonien. Men, nei. Forloveren min, mannens ene søster, og ei venninne (samboeren til mannens ene forlover) hjalp meg med håret, og fikk dobbeltsjekket at sminken så bra ut. Og tiden bare gikk. Vips så var det klart for å lure meg ut av Kobberhaughytta og bort til der båten stod, uten at noen så det.

Da klokken nærmet seg 15, så rodde pappa meg ut på vannet, og da vi var synlige for gjestene så begynte trompetisten (som vi hadde leid inn) å spille. Da kom pluttselig nervene. Eller følelsene. Jeg følte at alt hadde vært greit, og jeg hadde holdt meg fattet og rolig frem til da, men det øyeblikket – da pappa rodde meg over vannet med musikk til, vel vitende om at alle så oss, og at ved enden av roturen så stod han jeg skulle gifte meg med -Det ble litt mye (i all mulig positiv forstand).

Forloverne våre tok oss i mot på brygga, og pappa førte meg opp til hvor mannen min stod og de andre gjestene var. Det var satt ut kongestoler til oss, og vigsleren holdt tale til oss før tropmetisten spilte ett nytt stykke. Talen var veldig «spot on» og hun fra humanetiske forbund var kjempeflink. Jeg kjente godt igjen oss to, og jeg syns hun hadde trukket frem veldig mye fint. Det var veldig søtt at hun også hadde klump i halsen og blanke øyne da hun erklærte oss som gift 🙂

Til slutt spilte trompetisten et siste stykke og Mannen og jeg gikk en liten runde. Det ble visst litt missforståelser i forhold til hvor vi skulle gå og hvem som skulle følge etter og sånt, men det la ikke jeg merke til. Jeg la mest merke til følelsen av lykke og at de andre kastet fuglefrø «på» oss i det vi gikk forbi. En veldig søt gest, og veldig fint med tanke på at ris overhode ikke passer seg ute i marka. Så ja, skal kanskje ikke gå i detalj på resten, men det ble litt mingling, bildetaking og mange klemmer og gratulasjoner etterpå.

Middagen var flott, god mat og fine, rørende, morsomme, flotte taler. Trym gråt en del under forretten, men det hadde gitt seg da det var lagt inn «grøt og legge»-pause. Så ja, resten av kvelden var superhyggelig og det så ut som folk koste seg, nettopp det vi hadde håpet på.

Dagen etterpå var det felles frokost, og en del ble igjen til kakebord ca 12. Vi hadde invitert andre venner, men jeg har hørt i ettertid at «vanlige» folk syns at 12 i marka er tidlig på en søndag. Forstår ikke det. Dagen begynner jo 06, så da får man jo tid til masse før klokka blir 12. Vel, uansett, så kom det noen og vi fikk spist en del av kake-restene.

Så var et hele over, og vi skulle hjem, som Mann og Kone. Trodde jeg. Faren min kjørte oss hjem, og i det vi nærmet oss vår avkjøring så sa jeg, «Det er her! Du ligger i feil fil! Det er her!». Da svarte Mannen at vi skulle litt videre for å hente andre del av morgengaven som var blitt ferdig på søndagen. «Hente noe på en søndag? Hvor da, liksom?» Tenkte jeg og skjønte ingenting. Det viste seg at andre del av morgengaven befant seg i Son, hvor mannen hadde booket en suite for oss og Trym på Son Spa, med frokost på rommet, og spa-behandling for meg på mandagen før foreldrene mine hentet oss igjen og kjørte oss hjem. Gjett hvem som var overrasket, og igjen stod med tårer nedover kinnene. For en fantastisk avsluttning på en fantastisk helg!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s