Manflu og utviklingssprang

Posted on

Har visst kommet litt ut av dette med bloggingen. Vel, får se om jeg får tatt igjen med to bildecollager en annen dag. I dag og i går har det nemlig vært to rolige dager. Ikke rolig som i avslappende, men rolig som i ikke så mye som har skjedd. For poden har nemlig blitt syk igjen.

Han hanglet litt på søndag, og natt til i går var slitsom. Mareritt og en del oppvåkninger. I går virket han noe bedre, så vi dro på åpen barnehage og da vi kom hjem igjen hadde han nesten 40 i feber.

Natt til i dag var dermed også nokså slitsom, så vi ble hjemme store deler av dagen, lekte, koste, ryddet, vasket og parret sokker. Jeg fikk litt hjelp av Trym, men han ble fort utålmodig (skjønner ikke det-parret sokker er jo så gøy…) Hjemmedagen ble kun avbrutt av en liten tur til den lokale fiskehandelen (som forøvrig er veldig bra) og en tur på lekeplassen.

Heldigvis har formen til Trym vært mye bedre, men jeg begynner å tro at «Wonder weeks»-appen (den som forteller om utviklingssprang) har rett denne gangen: 37 uker etter fødsel går visstnok ungen gjennom siste del av et utviklingssprang og er dermed mer krevende enn vanlig. Det, blandet med litt laber form, betyr her at Trym gråter høylytt hver gang jeg beveger meg litt bort fra han. Selv når faren kom hjem så var det høye hyl i det jeg gikk ut av synsvidden hans. Det er på en måte litt fint å merke at noen er så glad i meg og avhengig av mitt nærvær, men på en annen måte er det nokså slitsomt etter en natt med dårlig søvn.

20140819-212038.jpg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s