Ny baby! 

Posted on

Det å ha to barn er virkelig anderledes enn å kun ha et. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å få liv i denne bloggen igjen når lillesøster ble født, men nå har det allerede gått 11 dager, og dette er første innlegget. Ikke sikker på at jeg klarer daglige oppdateringer denne gangen, men å notere ned noen milepæler og noen bildet av ting vi fyller permisjonen med skal jeg nok klare. Først ut er starten. Mao fødselen. En uke før termin kom lillesøster:  

 
Og her er fødselshistorien som jeg tidligere har delt på underskog i en tråd som het «hva har du lært av å føde»: 

 Etter fødsel med andremann har jeg lært at kroppen min takler en naturlig fødsel. Og at selv om jeg hadde vært gjennom det en gang før, var ingenting likt denne gangen. 

Jeg fikk rier på kvelden/natta, men prøvde å sove meg gjennom dem (det gikk dårlig). Vekket ikke mannen før det var gått en stund. Men sa at han måtte bare sove videre. Sto opp da de ble for vonde å ligge seg igjennom (ca 04.30) – det hjalp å bevege på seg. Prøvde å få i meg litt frokost – var veldig kjekt å ha yoghurt i kjøleskapet, lett å spise. Ringte faren min (barnevakt) og beklaga for å ringe så tidlig (05.00), men spurte om han var klar til å bli morfar en gang til i løpet av den neste dagen eller to. Sa at han kunne ta det med ro, men gjerne komme bort ila en times tid. 

Jeg har lært at ting kan gå veldig fort, for han hadde tenkt til å gå til oss, men tok bilen og var hos oss ca 05.40, da hadde riene tatt seg opp veldig (klarte ikke puste gjennom dem uten grining). Og vi måtte kaste oss inn i bilen. Mannen ringte a-hus mens jeg fikk på meg sko, og de fortalte at de var overfylt, så om det gikk så var det fint om vi kunne kjøre til Ullevål. (20min ekstra kjøring). Jeg husker jeg presterte å si til mannen underveis at “jeg håper ikke vi blir sendt tilbake”

Vi kom frem til Ulevåll ca 06.30. Jeg spurte mannen om hvor parkeringshuset var, men han sa at vi kjører til føden. Der er det korttidsparkering for “akutt fødende”. Jeg følte ikke at det gjaldt meg, selv om jeg knapt klarte å stå på beina pga riene (hadde riestormer som ikke gjorde så mye for åpningen sist, så tenkte det kanskje var noe av det samme). Kom inn, og fikk en rullestol og ble fraktet til fødestue (på føden b). Der fikk jeg på sykehusskjorte og ble undersøkt. Jeg ble iallefall ikke sendt hjem for jordmoren sa noe i duren “Her er det 10cm åpning, så det er bare å presse når riene kommer”. Vi var vel inne på fødestuen ca 06.45 eller noe, 06.53 gikk vannet. Det var misfarget fikk jeg høre i ettertid. Jeg tror at missfargen kom av at terminen min var satt veldig feil, men kan jo også ha vært fordi ungen var mer stressa enn meg ila natta, eller at bilturen ikke var helt heldig for hennes stressnivå. 

Etter noen press, så var jeg klar til å gi opp, førstemann kom ut etter 8min pressrier, men her føltes det uendelig mye lengre. En søvnløs natt og slitsom jobbing med riene i bilen gjorde at jeg følte meg helt tom. Men kl 07.14 var hun ute. Med andre ord gikk det veldig veldig fort. 

Men, tilbake til det tråden handler om: hva jeg har lært: adrenalinet etterpå gjorde at kroppen skalv sinnsykt. Og pyntestingene jeg måtte ta var utrolig vonde. Riene for å få ut morkaka var også ille, men det var pga veldig stor Mk. 

Jeg hadde noen blødninger, så ble litt pressing og sjekking av magen og det var ytterst ubehagelig. Det husker jeg ikke så mye av fra forrige gang. Og etter at ungen hadde kommet så ble vi sittende alene på rommet. Forrige runde syns jeg å huske at alt gikk i ett. Men da noen kom inn med frokost til oss fortalte de at veiing og måling ble gjort først to timer etter fødsel. Så da satt vi der og spiste og snakket og hadde det rolig og fint. Veldig merkelig hvordan de to timene bare forsvant forrige gang, mens vi var så tilstede denne gangen. 

Så var det veiing, og dusjing og do for min del (man må alltid vise at man kan tisse før man går ut av føden). 

Og så fikk vi gå til barselhotellet. Der var det rolig og fint, og det var flott å ha mannen der (han måtte dra hjem forrige gang, fordi jeg måtte ligge på føden pga antibiotika og greier). Jeg følte formen var ok, men så i speilet at jeg var ganske kjørt. Og- jo, den siste erfaringen: etterriene med unge Nr to. De var helt forferdelige. Men jeg fikk høre ut mot kvelden (fikk besøk av jordmor en gang hver vakt) at jeg kunne få smertestillende for dem. Har du vonde etterrier: spør om smertestillende! 

Tja, det var vel det. Nå er ungen fem dager gammel og formen min er upåklagelig. Sliten i ryggen pga manglende magemuskler, og klarer ikke gå så mye som jeg skulle ønske, men det å få besøk og å dra på besøk (var i 40 årslag på søndag) går helt fint, og trilleturer er bare koselig.

Beklager langt innlegg. Men konklusjonen av hva jeg har lært er vel at selv om man har vært igjennom det før er det umulig å si hvordan den neste fødselen kommer til å bli

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s