Familie på fire

Posted on

De første to ukene som en familie på fire har flydd forbi og det er på tide å ta opp bloggeprosjektet igjen. 

Det er nokså stor forskjell å få første og andre ungen. På en måte er alt greiere, lettere på et vis, fordi man (eller iallefall jeg) er mye mer avslappa. Jeg vet hva det går i og er ikke livredd for hver lille ting jeg gjør med babyen. (Som stell, ammeteknikk, skifting av klær, trilleturer etc). Men på en annen måte er det mer slitsomt med to. Det er jo to som krever oppmerksomheten din, og jeg føler en del på at jeg ikke strekker til og til tider skulle jeg gjerne ønske jeg hadde to ekstra armer.

Men, ja, kort recap av de siste ukene: vi hadde noen rolige dager på sykehuset og følte oss veldig klare til å dra hjem da vi gjorde. BI savna storebror begge to. Heldigvis fikk vi besøk av han sammen med barnas mormor og morfar på sykehuset. Det var fint å se hvordan storebror var litt fascinert av den lille, men først og fremst var han opptatt av å leke med pappaen og utforske sykehuset.

Det var veldig fint å komme hjem og begynne livet som «kjernefamilien». Vi dro hjem på lørdag og på søndagen så dro vi til familiebursdag (svoger ble 40) da ville poden helst ikke ut av bilen, så helt klart at det ble litt mye for han. Så de neste dagene gjorde vi veldig lite. 

Vi hadde poden hjemme fra barnehagen noen dager og fikk bruk litt tid sammen alle fire. Det har gått nokså greit for storebror å takle forandringen, men vi merker godt på han at det er mye å håndtere. Heldigvis er han utrolig stolt over lillesøster og måten vi har merket reaksjon er mer trass, mer sutring og sterkere vilje, men det kan man kanskje forvente av en toåring uansett?

Nettene har gått greit, noen dager med magevondt og nattevåk, men det må vi jo regne med fremover. Den største forandringen der fra storebror er at han sov i egen seng fra dag en. Lillesøster foretrekker å sove oppå meg, hun blir lagt over i babynest flere ganger ila natta, men det blir en del soving i sittende stilling for min del foreløpig. (Å klare å sovne med babyen oppå meg er jo noe som jeg absolutt ikke klarte med storebror)

Dagene har vi brukt til forskjellige småting og strengt talt burde jeg nok ha notert meg nova vi gjorde når. Men det har gått i små trilleturer, henting og levering i barnehage, noen ærend, noe rydding, noe henging med mormor og morfar, avslapping og noe stirring på baby (tror vi gjorde mer av det siste med storebror, men er utrolig hvordan tiden går selv om det eneste man gjør er å se på en sovende og nå etterhvert mer og mer våken baby).

Jeg gruet meg litt for hvordan det skulle gå når mannen begynte i jobba igjen, med barnehagelevering og spesielt morniger med to alene. Vi har brukt to timer fra vi sto opp til vi har klart å være i barnehagen, så jeg merker at mye av permisjonstiden vil gå med på henting og levering. Men jeg syns det har gått relativt greit foreløpig. Noe stress når minste griner og den eldste nekter å ta på seg klær, men det går seg til. Nå skal det sies at vi kun har har to dager med «hverdag» så ting forandrer seg nok.
Nå ser jeg at klokka går, og jegskal være fornuftig å prøve å få noe søvn. Litt hulter til bulter innlegg dette her, men da er jeg i det minste i gang igjen:)  

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s