Babykino

I går ble Trym 8 uker, og vi feiret med å dra på babykino for første gang! Vi så «Boktyven» og det var fint å dra på! Jeg var der sammen med en annen fra underskog. Det var egentlig flere som skulle være med, men som jo skjer med små barn, så var det ikke så mange som kunne alikevel. Men var litt mindre skummelt å dra to enn å skulle dra alene den første gangen.

Vi hadde selvfølgelig de roligste babyene. Jeg kødder ikke engang, de var rolige gjennom hele filmen, så vi fikk sett filmen uten store distraksjoner:)

At de har babykino på Symra, som er 10 minutter unna der vi bor var nytt for meg. Tilgjengeligheten gjør at det nok ikke er siste gangen vi drar dit. Det ver lett trilling og god plass for å kjøpe billetter. Heis opp i andre etage og der satt vi fra oss vognene. Vakten fortalte hvordan de bør stå, og etter filmen så jeg at han hadde flyttet på dem for å gjøre passasjen forbi enklere. Det var grei plass til å sette dypbaggene inne ved midtgangen. Vi hadde kjøpt billetter ved den ene siden på rad 7, men det var ledige plasser ved midtgangen, så vi satte oss likesågreit der. Vet ikke helt hvor mange babyer som var der, men ca 10/12 vil jeg tro. Noen kom etter at filmen hadde startet, men det gikk helt greit (så det er ikke noe pes dersom man kommer litt sent, det eneste er at man går glipp av reklamen, og kanskje litt av filmen). Det var en pappa der, men han kom litt sent og gikk tidlig – ungen hans var helt stille, så jeg vet ikke hvorfor, men alle har vel sine grunner. Også var det er pensjonistpar. Det gikk pensjonistkino samtidig, men kan jo være at det var en annen film som ble vist der.

Filmen ble spilt med passe lav lyd, vakten var innom og sa at vi bare måtte si ifra om den skulle justeres. Sånn apropo lyd, så er jo jeg litt filmnerd, så jeg tror nok ikke jeg ville ha tatt med en baby på en action-film, for der er jo lyden så utolig viktig for filmopplevelsen. Men på en drama som dette fungerte det veldig fint. Lyset var passe dempet. Ikke for mørkt, slik at babyene ikke fikk sett lekene sine, men heller ikke forstyrrende for filmen.

Ja, det var vel rapporten. Forresten,De andre så ut til å være rundt fire/fem måneder og Trym var helt klart den minste, men det gikk helt fint. Han våkna litt underveis, så seg litt rundt, og var veldig fascinert av taklysene. Så begynte han å knirke litt, jeg tok han i bæreselen og gikk en liten tur rundt i salen, og vugga han litt. Han var rolig og sovna etter en liten stund, så satte jeg meg ned. Og så resten av filmen uten å tenke på han noe mer.

Jeg likte filmen. Fin skuespiller, noe merkelig med engelsk med aksent, men det gikk seg til. Fikk ikke helt “dette er ekkelt” følelse av filmen i de scenene man skulle få de, men settingen er jo såpass kjent at det er ekkelt bare tenke på (ww2). Rørende til slutten, og jeg som ikke ofte blir rørt på kino satt med en liten tåre i øyekroken.

Så både filmen og selve opplevelsen var bra. Frister til gjentakelse.